Data innhentet fra sensorikk, målinger, statistiske datasett og offentlige registre kan legge grunnlaget for ny norsk verdiskaping hvis det blir brukt riktig.
Det er flere store bedrifter i Norge som har skjønt at verdien av data først virkelig øker når man deler den. Bransjeplattformer som DNV-GLs Veracity, Kongsberg Digitals Kognify og Tine og Felleskjøpets Mimiro er eksempler på dette. Data er en fornybar ressurs som kan brukes og gjenbrukes uten å bli “brukt opp”, og ved å sammenstille på nye måter, kombinere med nye datasett og finne nye bruksområder har man uendelige muligheter.
“Bedre utnyttelse av data er viktig om Norge skal lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi.” ¹
For å tilrettelegge for verdiskaping basert på data er det viktig at det blir enkelt å dele og ta i bruk data fra forskjellige kilder. Dette understreker både Regjeringen i stortingsmelding 22 fra mars 2021¹ og Menon i deres rapport “Er data “den nye oljen” for Norge?” fra 2019². I rapporten estimerer Menon at potensialet for databasert verdiskaping i Norge vil nå 300 milliarder norske kroner i 2030. De trekker videre frem tre suksesskriterier for at vi skal lykkes med denne verdiskapingen:
- Datakvalitet og tilgjengelighet
- Infrastruktur som gjør det mulig å realisere verdier fra data
- Industriell kompetanse i verdensklasse
Ved å tilgjengeliggjøre både offentlige og private datasett og APIer på en felles, standardisert og brukervennlig plattform er man godt på vei for å løse deler av både kriteriene 1 og 2.
Tadata tilbyr en plattform for å enkelt dele og bruke data gjennom APIer. Eieren av dataen kan dokumentere og tilgjengeliggjøre datakilden, mens brukeren kan finne, forstå og skape verdi av dataen. Slik bidrar Tadata til verdiskaping og ny vekst basert på allerede eksisterende data.
Referanser:
